Skriv ut

INNHOLD

Forskrift om bruk av arbeidsutstyr.

Forord

Kapittel I. Innledende bestemmelser
    § 1. Virkeområde
    § 2. Definisjoner
    § 3. Straffebestemmelser
    § 4. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Kapittel II. Alminnelige bestemmelser
    § 5. Hvem forskriften retter seg mot
    § 6. Dispensasjon
    § 7. Alminnelige plikter for arbeidsgiver
    § 8. Alminnelige bestemmelser for arbeidsutstyr
    § 9. Informasjon til arbeidstakere
    § 10. Opplæring, øvelse og instruksjon av arbeidstakere
    § 11. Arbeidstakernes medvirkning

Kapittel III. Alminnelige bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr mv.
    § 12. Bruk, plassering og oppstilling
    § 13. Ergonomi på arbeidsplassen
    § 14. Kontroll av arbeidsutstyret
    § 15. Arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk
    § 16. (Opphevet fra 1 jan 2002, jf. forskrift 21 juni 2001 nr. 1119)...

Kapittel IV. Tekniske krav til arbeidsutstyr
    § 17. Betjeningsinnretninger og styresystem
    § 18. Start og stopp
    § 19. Nødstopp
    § 20. Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut
    § 21. Stabilisering
    § 22. Fare for brudd i arbeidsutstyr
    § 23. Fare i forbindelse med bevegelige deler
    § 24. Belysning
    § 25. Farlige temperaturer
    § 26. Varslingsinnretninger
    § 27. Vedlikehold
    § 28. Utkobling av energikilder
    § 29. Merking
    § 30. Sikker atkomst
    § 31. Fare for brann og utslipp av stoff
    § 32. Eksplosjonsfare
    § 33. Elektrisk fare

Kapittel V. Tekniske krav til mobilt arbeidsutstyr
    § 34. Sikkerhet for mobilt arbeidsutstyr
    § 35. Blokkering av drivenheter
    § 36. Kraftoverføringer
    § 37. Farer ved velting
    § 38. Farer ved motordrevet arbeidsutstyr

Kapittel VI. Tekniske krav til arbeidsutstyr til løfting av last
    § 39. Styrke og stabilitet
    § 40. Merking
    § 41. Ukontrollerte bevegelser
    § 42. Tilleggskrav til utstyr for løfting eller flytting av arbeidstakere

Kapittel VII. Spesielle bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr
    § 43. Bruk av alle typer arbeidsutstyr
    § 44. Bruk av mobilt arbeidsutstyr
    § 45. Bruk av arbeidsutstyr til løfting av last
    § 46. Bruk av arbeidsutstyr for løfting av last som ikke er styrt (fritt hengende last)

Kapittel VII A. Bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden
    § 46A. Alminnelige bestemmelser
    § 46B. Bruk av stiger
    § 46C. Bruk av stillaser
    § 46D. Bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger

Kapittel VIII. Sikkerhetsopplæring
    § 47. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring
    § 48. Arbeidsutstyr underlagt dokumentert sikkerhetsopplæring
    § 49. Arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring
    § 50. Krav til virksomhet som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring
    § 51. Krav til sertifiseringsorgan
    § 52. Kompetansebevis

Kapittel IX. Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyret
    § 53. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll
    § 54. Sakkyndig kontroll
    § 55. Tidspunkt for periodisk sakkyndig kontroll
    § 56. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling
    § 57. Dokumentasjon av sakkyndig kontroll
    § 58. Krav til sakkyndig virksomhet
    § 59. Krav til sertifiseringsorgan

Forskrift om bruk av arbeidsutstyr.

Fastsatt ved kgl. res. 26. juni 1998 med hjemmel i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 2 nr. 5 og nr. 7, § 7 nr. 3, § 9 nr. 2, § 12 nr. 5 og § 14 siste ledd. Gjennomfører EØS-avtalen vedlegg XVIII A nr. 10 om minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse med arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet (direktiv 89/655/EØF, direktiv 1995/63/EF, direktiv 2001/45/EF) og EØS-avtalen vedlegg VII om annen generell ordning for godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning (direktiv 92/51/EØF). Fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet. Endret 25 nov 1999 nr. 1500 (hele forskriften kunngjort i sin helhet), 14 des 2000 nr. 1421, 21 juni 2001 nr. 1119, 14 nov 2002 nr. 1631, 6 juli 2004 nr. 1120, 13 sep 2004 nr. 1291.

Forord

       Forskriften er fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven og gjelder alle virksomheter i fastlands-Norge, også enmannsvirksomheter. Den er tilpasset EFs rådsdirektiv om minimumskrav til sikkerhet og helse ved arbeidstakeres bruk av arbeidsutstyr i arbeid Rdir. 1989/655/EØF (2. særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i Rdir. 1989/391/EØF), og EFs Rdir. 1995/63/EF om tillegg og endring av Rdir. 1989/655/EØF (endring 25. november 1999). Forskriften er også tilpasset EFs rådsdirektiv om godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning Rdir. 1992/51/EØF.

       Formålet med forskriften er å fastsette krav til sikkerhet og helse ved arbeidstakeres bruk av arbeidsutstyr i arbeidet. Erfaringen tilsier at hoveddelen av ulykker i forbindelse med bruk av arbeidsutstyr skyldes måten arbeidsutstyret brukes på, og ikke feil ved konstruksjon og bygging av arbeidsutstyret. Kravene gjelder bruk av alle former for arbeidsutstyr, som i denne forskriften er et vidt spekter av produkter som maskiner, beholdere, verktøy og ethvert teknisk hjelpemiddel eller gjenstand som brukes ved fremstilling av et produkt eller for å utføre et arbeid, se forskriftens definisjon av arbeidsutstyr. Kravene gjelder alle aktiviteter som involverer arbeidsutstyr, og det stilles også krav til iverksetting av tiltak mot enhver fare forbundet med bruken, uavhengig om den har en fysisk, kjemisk eller annen årsak. De fleste av forskriftens krav har tidligere vært nedfelt i spesialforskrifter. Dette betyr at godt egnede og godt vedlikeholdte tekniske innretninger og arbeidsutstyr som virksomhetene allerede har, vil være i en slik stand at de med relativt liten innsats vil kunne oppfylle forskriftens krav. Eldre utstyr som ikke har blitt vedlikeholdt og passet i forhold til gjeldende bestemmelser, vil normalt trenge å bli oppgradert for å møte de tekniske kravene i denne forskriften.

       Forskriften retter seg mot arbeidsgiver, enmannsvirksomhet og mot den som i henhold til krav i forskriften driver sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll. Den setter også krav til sertifiseringsorgan om at de skal dokumentere sin kompetanse.

       Forskriften er i hovedsak bygget opp med funksjonskrav. Dette innebærer en viss frihet til valg av arbeidsmetoder og tekniske løsninger. En viktig konsekvens av dette er at arbeidsgiver må foreta en fullstendig risikovurdering av arbeidet som skal gjennomføres, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften) § 5 nr. 6 som krever at risikovurdering skal dokumenteres skriftlig. Det forutsettes at vurderingene og gjennomføring av nødvendig forebyggende tiltak skjer i samarbeid med verneombud og eventuelt med verne- og helsepersonale.

       Forskriften setter krav om at arbeidsgiver kun skal stille til rådighet for arbeidstakerne i virksomheten arbeidsutstyr som oppfyller de bestemmelser som til enhver tid gjelder for arbeidsutstyret. Dette gjelder også arbeidsutstyr som skal ha CE-merking og samsvarserklæring som viser hvilke direktiv som er oppfylt. Arbeidsgiver er pliktig til sørge for at arbeidsutstyrets tekniske krav ivaretas under bruken. Spesielt for maskiner som omfattes av maskinforskriften, er at det er de tekniske kravene i vedlegg I i maskinforskriften (bestillingsnr. 522) som skal gjennomføres, ikke de tekniske kravene i denne forskriften. Arbeidsutstyr som ikke omfattes av maskinforskriften skal oppfylle kravene i kapitlene V, VI og VII i denne forskriften.

       EF-direktivet om bruk av arbeidsutstyr setter minstekrav. Denne forskriften har flere krav som går lenger enn direktivets minstekrav. Dispensasjon fra krav i forskriften kan bare gis dersom forskriftskravene går ut over direktivets minstekrav.

       Forskriften forutsetter etablering av sertifiseringsorgan som skal sertifisere virksomheter som skal drive sikkerhetsopplæring og særlig sakkyndig kontroll. Det er spesielt viktig at de som berøres av kravene om sertifisert opplæring og sertifisert sakkyndig kontroll samarbeider om etablering av sertifiseringsorganer. Sertifiseringsorganer skal ha anerkjent kompetanse. Dokumentasjon for dette skal sendes Direktoratet for arbeidstilsynet. For at de som ønsker å være sertifiseringsorgan skal vite hva som kreves for å kunne dokumentere sin kompetanse, har partene i arbeidslivet etablert « Samordningsrådet for sikkerhetsopplæring for truck, kran og masseforflyttingsmaskiner og sertifisering av sakkyndig virksomhet ».

       I tillegg til tilsynsvirksomheten på arbeidsplassen vil arbeidstilsynet føre tilsyn med opplæringen, den sakkyndig kontrollen og sertifiseringen av de virksomhetene som driver opplæring og sakkyndig kontroll. Hvis mangler ved opplæringen eller sakkyndig kontroll mv. blir avdekket, kan arbeidstilsynet gi pålegg om at dette blir rettet.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområde

       Forskriften gjelder bruk av arbeidsutstyr som definert i § 2, og opplæring, sakkyndig kontroll og sertifisering.

       Bestemmelsene i § 14 siste ledd, kapittel VIII Sikkerhetsopplæring og kapittel IX Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyret gjelder ikke for Svalbard.

§ 2. Definisjoner

       Med arbeidsutstyr menes tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid.

       Med arbeidsutstyr på bergingsvogn menes forankrings- og stabiliseringsinnretninger, trekkenhet med vinsj og tilbehør, løftebom med festeinnretning for transport av kjøretøy eller bergingsobjekt mv.

       Med arbeidsutstyr for løfting av last menes en maskin som er konstruert for løfte- og senkeoperasjoner.

       Med bruk av arbeidsutstyr menes arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold.

       Med bergingsvogn menes kjøretøy med påbygd vinsj, løfte- eller påkjøringsinnretning som er beregnet for å trekke og/eller transportere havarerte kjøretøy o.l.

       Med boltpistol menes en håndholdt maskin hvor en eksploderende patron brukes for å skyte spiker, bolter og lignende festeelementer inn i et materiale.

       Med faresone menes ethvert område inne i eller rundt et arbeidsutstyr hvor en person er utsatt for fare for skade på liv eller helse.

       Med hengestillas menes en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg fritt opphengt i tau.

       Med klatrestillas menes en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg vertikalt i styrte føringer.

       Med kompetansebevis forstås ethvert kvalifikasjonsbevis utstedt av en EØS-stat, på grunnlag av en vurdering av personlige egenskaper, ferdigheter og kunnskaper som vedkommende myndighet, utpekt i samsvar med en EØS-medlemsstats lover og forskrifter, anser som meget viktige i utøvelsen av et yrke, uten at det er nødvendig med dokumentasjon på forutgående utdanning.

       Med løfte- og stablevogn for gods menes gaffeltruck og lignende mobilt motordrevet arbeidsutstyr for kombinert løfting, flytting og stabling.

       Med løfteredskap menes komponenter eller utstyr som brukes mellom arbeidsutstyr for løfting av hengende last og lasten, eller på lasten for å gripe denne, og som ikke er en integrert del av arbeidsutstyret for løfting av last.

       Med masseforflyttingsmaskin menes en motordrevet maskin som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. jord, sand, stein osv., som f.eks. hjullaster, veihøvel, gravemaskin, doser, dumper, skraper, gravelaster.

       Med mobilt arbeidsutstyr menes tekniske innretninger som beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen framdrift.

       Med operatør menes den som har til oppgave å bruke arbeidsutstyret.

       Med personløfter menes arbeidsutstyr med arbeidsplattform eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og som styres fra plattformen eller kurven.

       Med spikerpistol menes en håndholdt maskin som ved hjelp av elektrisitet, trykkluft, gass eller fjærer driver spiker, kramper, stifter o.l. inn i et materiale.

       Med utsatt arbeidstaker menes enhver som oppholder seg i faresonen.

       Med væskestråleutstyr menes innretninger hvor væske, væske og damp eller væske og slipemidler, under trykk, sendes ut i fri stråle gjennom dyse eller rør.

§ 3. Straffebestemmelser

       Overtredelse av denne forskriften straffes etter arbeidsmiljøloven kap. XIV og straffeloven § 48 a og § 48 b.

§ 4. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

       Denne forskriften trer i kraft straks. Endringene fastsatt 25. november 1999 av Direktoratet for arbeidstilsynet trer i kraft 1. januar 2000.

       Fram til og med 31. desember 2000 kan det legges fram dokumentasjon i henhold til bestemmelsene i kapittel VIII og IX i denne forskrift, eller bestemmelsene i:

       Bestemmelsene i bokstavene a), b), c) og d) ovenfor oppheves fra og med 1. januar 2001.

       For landbruket trer bestemmelsene i kapittel VIII om sikkerhetsopplæring i kraft 1. januar 2002.

       For arbeidsutstyr som ved ikrafttreden av denne forskrift allerede er i bruk i virksomheten, skal de tekniske kravene i § 37 fjerde ledd og femte ledd bokstav d) og § 38 første ledd bokstavene b) og d) være oppfylt innen 5. desember 2002.

       Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette endringer i denne forskrift.

Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

§ 5. Hvem forskriften retter seg mot

       Arbeidsgiver og virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften gjennomføres. Det samme gjelder for virksomhet som driver sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll med hensyn til bestemmelsene i henholdsvis kapittel VIII og kapittel IX.

§ 6. Dispensasjon

       Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra denne forskriften hvis forskriftens krav til sikkerhet ikke svekkes og det ellers er forsvarlig ut fra hensynet til de belastninger arbeidstakerne kan bli utsatt for. Dispensasjoner må ikke stride mot EØS-avtalen.

§ 7. Alminnelige plikter for arbeidsgiver

       Arbeidsgiver skal påse at arbeidsutstyr som skal brukes, er konstruert og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse ved bruken av dem, herunder ulykker, belastningsskader og påvirkninger som kan utvikle helseskader på lang sikt m.m.

       For å sikre arbeidstakernes liv og helse skal arbeidsgiver ved valg av arbeidsutstyr ta hensyn til spesielle arbeidsforhold på den enkelte arbeidsplass, arbeidets særpreg og de farer som kan oppstå ved bruken. Arbeidsutstyr skal brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forhold som det er beregnet for.

       Arbeidsgiveren skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at arbeidsutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakerne egner seg for arbeidet og er tilpasset formålet. Arbeidsutstyret skal kunne brukes uten fare for skade på liv og helse for den som utfører arbeidet. Arbeidsutstyr skal ikke brukes til persontransport med mindre de er konstruert og bygget for det.

       Når det ikke er mulig å sikre fullt ut at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv og helse, skal arbeidsgiveren treffe tiltak for å begrense farene mest mulig.

§ 8. Alminnelige bestemmelser for arbeidsutstyr

       Arbeidsgiver skal sørge for at det kun brukes arbeidsutstyr som er i samsvar med:

       Arbeidsutstyr som er i bruk, skal underlegges regelmessig vedlikehold og kontroll slik at det er i samsvar med bestemmelsene ovenfor.

§ 9. Informasjon til arbeidstakere

       Arbeidsgiver skal sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med.

       Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om:

       Arbeidstakerne skal gjøres kjent med:

       Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere.

§ 10. Opplæring, øvelse og instruksjon av arbeidstakere

       Arbeidsgiveren skal sørge for at:

§ 11. Arbeidstakernes medvirkning

       Planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet og gjennomføring av nødvendige tiltak skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres verneombud, eventuelt med deres tillitsvalgte hvis verneombud ikke finnes.

Kapittel III. Alminnelige bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr mv.

§ 12. Bruk, plassering og oppstilling

       Arbeidsutstyr skal plasseres og oppstilles fullt betryggende med hensyn til omgivelsene. Plasseringen og oppstillingsmåten skal ikke være til hinder for bruken eller annet arbeid ved arbeidsutstyret.

       Det skal også iverksettes tiltak slik at bruk kan skje farefritt og uten uheldige belastninger.

       Fundamenter og festeanordninger for arbeidsutstyr skal være slik at innretningen er stabil og ikke forårsaker unødig støy eller vibrasjoner.

       Det skal iverksettes tiltak for å fjerne farer forbundet med varme, kulde, stråling, elektrisitet, støv, røyk, gass, damp, oljeprodukter, kjemikalier, biologiske faktorer, eksplosiver mv.

       Når forbrenningsmotorer brukes innendørs, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakerne utsettes for forurensing fra motoren.

§ 13. Ergonomi på arbeidsplassen

       Arbeidsgiveren skal legge ergonomiske prinsipper til grunn når det gjelder arbeidsstillinger og tilpassing til arbeidsplassen ved bruk av arbeidsutstyr.

§ 14. Kontroll av arbeidsutstyret

       Når det er nødvendig, skal det utarbeides rutiner for kontroll før bruk.

       Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår, skal arbeidsgiver påse at det foretas kontroll før det tas i bruk første gang. Slik kontroll skal gjøres etter hver montering på en ny anleggsplass eller et nytt arbeidssted. Kontrollen skal være foretatt av kvalifiserte personer for å sikre at arbeidsutstyret er riktig installert og virker etter hensikten.

       Arbeidsgiveren skal sørge for periodisk kontroll dersom arbeidsutstyret utsettes for påvirkninger som forårsaker forringelse som kan føre til farlige situasjoner. Periodisk kontroll skal utføres av kvalifiserte personer for å sikre at helse- og sikkerhetsvilkårene opprettholdes, og at forringelse kan påvises og avhjelpes i god tid.

       Når arbeidsutstyr brukes utenfor virksomheten, skal dokumentasjon for den siste kontrollen medfølge.

       For arbeidsutstyr som nevnt i § 53 i denne forskrift skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll i henhold til bestemmelsene i kapittel IX i denne forskrift.

§ 15. Arbeidsutstyr som kan medføre særlig fare ved bruk

       Dersom bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse, skal arbeidsgiveren sørge for å utferdige skriftlig arbeidsinstruks og treffe nødvendige tiltak for å sikre at:

§ 16. (Opphevet fra 1 jan 2002, jf. forskrift 21 juni 2001 nr. 1119)

Kapittel IV. Tekniske krav til arbeidsutstyr

§ 17. Betjeningsinnretninger og styresystem

       Betjeningsinnretninger skal være klart synlige og identifiserbare, gode å bruke, bevegelsene skal være logiske, og de skal ikke medføre uheldige belastninger ved bruken.

       Betjeningsinnretninger skal om nødvendig være hensiktsmessig merket.

       Betjeningsinnretninger skal plasseres utenfor faresonen, med mindre spesielle forhold gjør det nødvendig å plassere dem innenfor. Betjeningen av dem skal ikke i noe tilfelle føre til fare.

       Det skal iverksettes tiltak slik at feil ved og utilsiktet påvirkning av betjeningsinnretninger ikke skal kunne medføre fare.

       Operatøren skal ha full oversikt over faresonen for å kunne forsikre seg om at det ikke befinner seg personer der. Hvis dette ikke er mulig, skal det før hver start automatisk utløses et hørbart eller synlig varselsignal.

       Utsatt arbeidstaker skal ha tid og mulighet til å unngå fare forårsaket av start eller stopp av arbeidsutstyr.

       Styresystemene skal være sikre og det skal iverksettes tiltak slik at svikt, feil, utilsiktet påvirkning og belastninger ikke medfører fare.

§ 18. Start og stopp

       Arbeidsutstyr skal bare kunne startes ved en tilsiktet bruk av en betjeningsinnretning som er beregnet for det.

       Det samme skal gjelde ved:

med mindre en slik ny start eller endring ikke innebærer noen fare for utsatte arbeidstakere.

       Kravet i foregående ledd gjelder ikke for automatisk arbeidsutstyr dersom ny start eller endring i arbeidsforholdene inngår som en del av den normale arbeidsoperasjonen.

       Arbeidsutstyr skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som gjør det mulig å foreta fullstendig og sikker stans.

       Hver arbeidsplass skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som kan stanse noe eller alt arbeidsutstyr avhengig av farens art, slik at arbeidsutstyret er sikkert.

       Stoppordren til utstyret skal ha prioritet fremfor startordren. Når arbeidsutstyret eller de farlige deler av det er stanset, skal energitilførselen til disse drivinnretningene være avbrutt.

§ 19. Nødstopp

       Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstopp, avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse det.

§ 20. Fare fra gjenstander som faller eller slynges ut

       Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av fallende gjenstander eller utslyngning av deler, skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern i forhold til den fare det gjelder.

§ 21. Stabilisering

       Når det er nødvendig skal arbeidsutstyr eller deler av slikt utstyr stabiliseres ved fastspenning eller lignende.

§ 22. Fare for brudd i arbeidsutstyr

       Dersom det er mulighet for brudd eller sprengning av arbeidsutstyret eller deler av det, slik at splinter og løse deler kan medføre fare for arbeidstakernes sikkerhet og helse, skal det iverksettes egnede vernetiltak.

§ 23. Fare i forbindelse med bevegelige deler

       Dersom det er mulighet for at arbeidstakerne kan skades på grunn av fysisk kontakt med arbeidsutstyrets bevegelige deler, skal arbeidsutstyret utstyres med vern eller verneinnretninger som hindrer adgang til faresonene, eller som stanser de farlige delenes bevegelse før det gis adgang til faresonene.

       Verneinnretninger skal:

§ 24. Belysning

       De områder eller steder der arbeidsutstyr brukes eller vedlikeholdes, skal være så godt opplyst at arbeidet kan utføres forsvarlig.

§ 25. Farlige temperaturer

       Deler av arbeidsutstyr med høy eller svært lav temperatur skal om nødvendig være utstyrt med vern for å unngå at arbeidstakere berører eller kommer for nær disse delene.

§ 26. Varslingsinnretninger

       Varslingsinnretninger på arbeidsutstyret skal være klare, entydige, lette å oppfatte og forstå.

§ 27. Vedlikehold

       Vedlikeholdsarbeid skal utføres på en sikker måte.

       Som hovedregel skal det bare være mulig å utføre vedlikeholdsarbeid når arbeidsutstyret er stanset og energitilførselen er frakoblet. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det iverksettes vernetiltak for å få utført vedlikeholdsarbeidet farefritt eller for å kunne utføre arbeidet utenfor faresonene.

       Dersom en maskin er utstyrt med vedlikeholdsjournal, skal denne holdes oppdatert.

§ 28. Utkobling av energikilder

       Arbeidsutstyr skal være utstyrt med klart identifiserbare innretninger for utkobling av energitilførselen. Ny tilkobling skal først kunne skje når det ikke lenger foreligger fare for arbeidstakerne.

§ 29. Merking

       Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sikker bruk. Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk. Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeidstakerne.

§ 30. Sikker atkomst

       Arbeidstakere skal ha sikker atkomst til arbeidsområdet og kunne oppholde seg der i full sikkerhet for å utføre nødvendig kontroll, produksjons-, justerings- og vedlikeholdsarbeid.

§ 31. Fare for brann og utslipp av stoff

       Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot farer ved overoppheting av eller brann i arbeidsutstyret, og mot utslipp av gass, støv, væske, damp eller andre stoffer som produseres, brukes eller lagres i arbeidsutstyret. Dersom det er fare for eksponering fra slikt utslipp skal arbeidsutstyret være utstyrt med egnede oppsamlings- og/eller utsugningsinnretninger i nærheten av farekildene.

§ 32. Eksplosjonsfare

       Arbeidsutstyr skal være utført slik at fare for eksplosjon unngås, enten den blir fremkalt av arbeidsutstyret selv eller stoffer som blir produsert av, brukt eller lagret i arbeidsutstyret.

§ 33. Elektrisk fare

       Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at det verner utsatte arbeidstakere mot direkte eller indirekte kontakt med elektrisitet.

Kapittel V. Tekniske krav til mobilt arbeidsutstyr

§ 34. Sikkerhet for mobilt arbeidsutstyr

       Mobilt arbeidsutstyr skal være utrustet slik at det ikke oppstår fare for arbeidstaker som oppholder seg på arbeidsutstyret.

       Dette gjelder også faren for å komme i kontakt med eller bli fanget av hjul eller belter.

§ 35. Blokkering av drivenheter

       Arbeidsutstyr som kobles til eller trekkes av et mobilt arbeidsutstyr, skal være utført eller innrettet slik at kraftoverføringen brytes eller begrenses ved blokkering eller fastkiling i kraftoverføringen eller arbeidsutstyret, dersom blokkering eller fastkiling kan medføre fare.

       Dersom slik blokkering ikke kan unngås, skal egnede tiltak iverksettes for å unngå skadelige virkninger for arbeidstakerne.

§ 36. Kraftoverføringer

       Dersom deler av kraftoverføringsakslen mellom forskjellige enheter av mobilt arbeidsutstyr kan tilsøles eller skades under sleping på bakken, skal arbeidsutstyret være utstyrt med oppheng for kraftoverføringsakslen.

§ 37. Farer ved velting

       Mobilt arbeidsutstyr med arbeidstakere, som kan velte under de faktiske bruksforhold, skal ha:

       Vernekonstruksjonene kan være en integrert del av arbeidsutstyret.

       Vernekonstruksjoner kreves ikke når arbeidsutstyret er stabilisert under driften, eller dersom utformingen gjør velt umulig.

       Dersom det er fare for at en arbeidstaker som befinner seg på arbeidsutstyret skal kunne bli knust mellom deler av arbeidsutstyret og bakken ved velt, skal det finnes en fastspenningsinnretning for disse arbeidstakerne.

       Løfte- og stablevogner som fører med seg én eller flere arbeidstakere, skal ha:

§ 38. Farer ved motordrevet arbeidsutstyr

       Arbeidsutstyr med egen framdrift som under forflytting kan utgjøre en fare for arbeidstakere, skal oppfylle følgende vilkår:

Kapittel VI. Tekniske krav til arbeidsutstyr til løfting av last

§ 39. Styrke og stabilitet

       Fast installert arbeidsutstyr til løfting av last og dets oppheng og forankring, skal ha nødvendig styrke til å tåle de belastningene som det kan bli utsatt for og for å ivareta utstyrets stabilitet.

§ 40. Merking

       Arbeidsutstyr til løfting av last skal være tydelig merket med angivelse av den største arbeidsbelastningen og eventuelt være forsynt med en merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon.

       Løfteredskap skal være merket slik at det fremgår hvordan det skal brukes på en sikker måte.

       Arbeidsutstyr som ved en feil kan bli brukt til løfting av personer, men som ikke er beregnet for det, skal være tydelig merket med forbud mot personløft.

§ 41. Ukontrollerte bevegelser

       Arbeidsutstyr for løfting av last skal være slik montert at arbeidstakerne ikke kan utsettes for fare ved at lasten kolliderer med arbeidstakere, beveger seg utilsiktet på en farlig måte, løsner utilsiktet eller faller fritt.

§ 42. Tilleggskrav til utstyr for løfting eller flytting av arbeidstakere

       Arbeidsutstyr til løfting eller flytting av arbeidstakere skal være utført slik at:

       Dersom innretningene nevnt i bokstav a) i denne paragraf ikke gir tilstrekkelig sikkerhet på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og høydeforskjeller, skal plattformen sikres ved at det monteres et ekstra tau med forhøyet sikkerhetsfaktor. Tauet skal kontrolleres før hver bruk.

Kapittel VII. Spesielle bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr

       Bestemmelsene i dette kapittelet kommer til anvendelse når faren det gjelder forekommer i forbindelse med bruken av arbeidsutstyret.

§ 43. Bruk av alle typer arbeidsutstyr

§ 44. Bruk av mobilt arbeidsutstyr

§ 45. Bruk av arbeidsutstyr til løfting av last

§ 46. Bruk av arbeidsutstyr for løfting av last som ikke er styrt (fritt hengende last)

Kapittel VII A. Bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden

§ 46A. Alminnelige bestemmelser

§ 46B. Bruk av stiger

§ 46C. Bruk av stillaser

§ 46D. Bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger

Kapittel VIII. Sikkerhetsopplæring

§ 47. Krav om dokumentert sikkerhetsopplæring

       Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 48 og § 49, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning.

       Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne forskriften.

       Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende.

       Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i.

       Demonstrasjon og prøving i forbindelse med reparasjon er unntatt fra kravet om dokumentert opplæring.

       EØS-borger skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 49. Tillatelse gis dersom søkeren fremlegger:

og som gir den samme sikkerhet som følger av denne forskrift.

       Vedtaket skal treffes senest fire måneder etter at alle dokumentene angående søknaden er mottatt.

§ 48. Arbeidsutstyr underlagt dokumentert sikkerhetsopplæring

       For arbeidsutstyr som arbeidsgiver etter risikovurdering finner at krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 47.

       Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det.

§ 49. Arbeidsutstyr underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring

       Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til § 47 skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr:

§ 50. Krav til virksomhet som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring

       Virksomhet som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring i henhold til § 49, skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan.

       Virksomheten skal oppfylle minst følgende krav:

       Oppfyllelse av kravene i annet ledd skal dokumenteres.

§ 51. Krav til sertifiseringsorgan

       Sertifiseringsorgan som skal sertifisere opplæringsvirksomhet, skal være utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet. For å bli utpekt som sertifiseringsorgan, skal følgende krav oppfylles:

       Dersom et sertifiseringsorgan ikke lenger oppfyller kravene som er nevnt i første ledd nr. 1 - 8, eller på annen måte opptrer i strid med regelverket, kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi pålegg om retting innen en fastsatt frist eller trekke tilbake utpekingen.

§ 52. Kompetansebevis

       Virksomhet som driver sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr som nevnt i § 49, skal sørge for at det blir utstedt kompetansebevis til den som er opplært. Kompetansebeviset skal være ensartet, i hendig format og vanskelig å forfalske. Det skal inneholde minst følgende:

       Virksomheten skal sørge for oppbevaring av dokumentasjon på at sikkerhetsopplæring som nevnt i § 47, er gitt. Ved opphør av virksomhet som fører register, skal dokumentasjonen overføres til annet norsk register eller til Arbeidstilsynet hvis slikt register ikke finnes.

Kapittel IX. Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyret

§ 53. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll

       Følgende arbeidsutstyr skal ha sakkyndig kontroll utført av sakkyndig virksomhet:

§ 54. Sakkyndig kontroll

       Sakkyndig virksomhet skal kontrollere at arbeidsutstyret er i samsvar med kravene i denne forskriften og er fullt forsvarlig montert, oppstilt, vedlikeholdt og passet.

       Den sakkyndige kontroll skal særlig omfatte:

       Sakkyndig virksomhet skal dokumentere kontrollen og attestere at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret.

§ 55. Tidspunkt for periodisk sakkyndig kontroll

       Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som nevnt i § 53 skal utføres:

       Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre tidsintervaller når det kan dokumenteres at det ikke medfører fare for liv og helse og den sakkyndige finner det fullt forsvarlig.

§ 56. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling

       Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen, skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang, og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted. Kontrollen skal sikre at arbeidsutstyret er korrekt montert eller oppstilt og fungerer korrekt. Dette vil særlig gjelde:

§ 57. Dokumentasjon av sakkyndig kontroll

       Dokumentasjon av sakkyndig virksomhets kontroll, herunder attest for at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret, skal oppbevares på et hensiktsmessig sted slik at den kan vises offentlig myndighet på forlangende. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for sakkyndig virksomhet.

       Dokumentasjonen skal følge arbeidsutstyret ved eierskifte.

       Rutinene for sakkyndig kontroll skal gå frem av virksomhetens internkontrollsystem.

§ 58. Krav til sakkyndig virksomhet

       Sakkyndig virksomhet skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan.

       Sakkyndig virksomhet skal ha tilstrekkelige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring på det området den skal virke.

       Sakkyndig virksomhet skal utføre arbeidet med faglig integritet, teknisk dyktighet og uavhengighet. Arbeidet skal tilrettelegges slik at virksomheten eller virksomhetens tilsatte ikke kan la seg påvirke av press eller tilskyndelser som kan påvirke resultatet av den kontrollen de skal utføre.

       For å utføre sine oppgaver fullt forsvarlig skal sakkyndig virksomhet ha:

       Det personalet som skal utføre kontrollen, skal ha:

       Sakkyndig virksomhet har taushetsplikt om tekniske forhold og forretningsforhold, som det av konkurransemessige grunner er av betydning å hemmeligholde.

       Sakkyndig virksomhet skal tegne ansvarsforsikring.

       Oppfyllelse av kravene i denne paragraf skal dokumenteres.

§ 59. Krav til sertifiseringsorgan

       Sertifiseringsorgan som skal sertifisere sakkyndig virksomhet, skal være utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet. For å bli utpekt som sertifiseringsorgan, skal følgende krav oppfylles:

       Dersom et sertifiseringsorgan ikke lenger oppfyller kravene som er nevnt i første ledd i nr. 1 - 8, eller på annen måte opptrer i strid med regelverket, kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi pålegg om retting innen en fastsatt frist eller trekke tilbake utpekingen.

Databasen sist oppdatert 19. mars 2009